mandag 3. mars 2014

0 9 måneder...

Sånn i den store sammenhengen er ikke 9 måneder så lang tid. Men, i begge mine graviditeter har de 9 (+) månedene virket som en halv evighet.
Ikke er jeg spesielt tålmodig i forhold til å vente på noe, og ikke har jeg vært så veldig i form heller, så selv om jeg syns det har vært utrolig koselig
å ha en baby i magen, kjenne sparkene og dra på ultralyd og smugtitte på krabaten, har de 9 månedene gravid x 2 på ingen måte flydd forbi… ;)


Og nå – helt plutselig – er minstemann 9 måneder! Der har du 9 måneder som har rast av gårde. Helt sprøtt, selv om jeg har virvelvinden min fra før, 
og burde være forberedt, er jeg nesten sjokkert over hvor fort det har gått. Han krabber rundt i en forrykende fart, og er, som sin store virvelvind-bror, en aktiv ung mann som absolutt ikke er fornøyd med å sitte i ro lenge. Da han ble 7 måneder reiste han seg opp, og er nå en svært så mobil ung mann, og går langs møbler og annet som kan brukes som støtte.

Vi hadde en gåvogn til storebror, men den ble herjet i stykker et sted på veien, så nå har jeg begynt å se etter en ny. Huset her er nå fullt av fargerike storebror-leker, med hovedvekt på amerikanske animasjonshelter og sortkledde sjørøvere fra Sørlandet, så nå drømmer jeg om en litt mer dempet og lekker vogn som minstemann kan bruke. Jeg har kikket litt rundt, og fant denne søte vogna på Lekmer.no. Den er fra Jabadabado og er helt perfekt - lekkert og lekent mønster, også er den i tre, noe jeg har veldig sansen for. Jeg syns det var mye annet fint fra samme merke, og et par herlige ting fra Pumpkin. Jeg syns det er så herlig med lekre farger på barneleker, de gjør seg jo også bra på bilder * humre *

 
(alle bilder med tillatelse fra lekmer.no)

Det er fort at minstemann bare arver alt storebror ikke vil ha, så jeg prøver å passe på å finne litt nytt til han også. Ikke at jeg tror han egentlig tenker noe over det, ref. en halv dag i går med en tom melkekartong og en hundeleke (!), men det er så koselig å ha noen leker som er bare hans. Fine minner å se tilbake på også.

Apropos gåleker og storebror – da virvelvinden min tok sine første skritt satt jeg og fiklet med kameraet mitt og testet ut manuelle innstillinger, og vips hadde jeg bilder av han idet han gikk uten støtte for første gang! Innlegget kan du se her. Jeg har nok ikke like flaks denne gang, men jeg skal jammen prøve ;)

Ha en flott kveld, koselig at du stakk innom!
K J E R S T I

Ingen kommentarer: