2 Bilderas!

Jeg har stadig besøk av små og store sjarmtroll i fotostudioet mitt, og i det siste har jeg
ikke fått blogget om alle og enhver. Så jeg tenkte jeg skulle samle opp noen søte fjes og gi dere
en skikkelig cuteness-overdose!

Det er ikke alltid like lett å ta bilder av barn, men jammen er det verdt det når du treffer. 

Det er det jeg liker aller best med å fotografere småtasser - akkurat i det de trekker frem 

sitt beste uttrykk har man sjangs til å fange det for alltid!  

* S M I L *

 I morgen får jeg besøk av min aller første helt nyfødte baby i studio - det gleder jeg meg til! 
Ha en strålende helg :D

K J E R S T I - i fotomodus ♥

4 Et studio blir til...

Idag har virvelvinden, pappa`n & jeg vært i det som straks 

er mitt nye «hobbyrom»! Jeg har plutselig fått en handymann, og registrerer fornøyd at hendige egenskaper
som snekkerferdigheter & generell oppussingsiver har ligget og godgjort seg i min kjære mann, 

for nå har jeg fått både hjemmelagd bord, barnesikkert gjerde, nymalte vegger MED de 

evinnelige listene (som er nødvendig, men akk så kjedelig å få opp) og litt møbler her og der. 

Det er rett og slett skikkelig fint blitt, og jeg gleder meg til å tilbringe tid i mitt eget kreative studio, hvor jeg i første omgang
har tenkt å lære meg så mye som overhodet mulig om å ta bilder! Idag satt vi opp et speil, litt lys og et sminkebord,
og det stod ikke på arbeidsgleden for å si det sånn. 1 stk virvelvind danset, klatret, vatret, hamret, reiv ned lamper,
låste opp dører, drakk saft/helte ut saft, løp i sirkel, veltet mamma`n, slappet av på sofaen (!) og så
på en hel engelsk episode av Brannmann Sam på iPhone`n, eller «mamma» som han kaller den... 

Pappa`n fikk jobbe litt i fred, mens jeg øvde meg på «hvordan ta bilde av en villbass som gjør alle

 disse tingene, og (heldigvis) ikke har tid til å posere» Jeg liker naturlige barnebilder best, så jeg liker 

at han gir fullstendig blaffen i meg mens jeg knipser. Jeg må bare jobbe L I T T med min egen fart ift hans...
Nå mangler vi bare strøm & bakgrunn, så kan jeg begynne skikkelig!

 Takk for alle koselige kommentarer dere legger igjen - det er så hyggelig å lese gjennom! 

Ønsker deg en strålende torsdagskveld!

 

4 En annen liten virvelvind...

...gjorde dagen vår ekstra morsom idag. 

Vi debuterte nemlig i lydighetsringen med lille Mille, 

og hun er i aller høyeste grad kvalifisert til å være en virvelvind. 

Hun klarte allikevel å konsentrere seg skikkelig, kom på 2. plass i klassen sin, 

og var skikkelig flink i alle øvelsene. Sjefsvirvelvinden var også med,

og storkoste seg med kake i flertall. Hurra for små virvelvinder ♥

Ha en flott uke alle sammen!

8 Det er sommerens siste sang...

...som toner ut en siste gang.

Dette er temaet for fotokonkurransen som foregår på 

www.oyeblikk.net akkurat nå. 

Mitt bidrag er et bilde jeg tok av lillemann for noen uker siden, 

da sommeren bestemte seg for et kjærkomment comeback. 

Akkurat da var ingenting mer viktig enn

å trille vogna si att og fram på grusen og på jordet,

og lage dedikerte brum-brum-lyder på samme tid...

♥

Ta en titt på konkurransen og den fine bloggen
ved å klikke på logoen...

 
H A   E N   F I N   K V E L D !

 

3 Hektiske dager...

Denne uka har rett og slett forsvunnet.

Barnehagestart. 

Mandag morgen! 

Ulltøy, votter, luer, navnelapper. 

Planlegging & logistikk, hva har vi glemt?

Merkelige greier, plutselig har vi barnehagegutt.

Hvordan skjedde det liksom?

Ja, jeg vet åssen det skjedde, føles bare litt surreal akkurat nå ;)

Alle andre prosjekter har måtte vike.

Og imorgen er dagen her. Jeg gleder meg, og gruer meg litt.

Omtrent som når man skal presentere noe på skolen eller jobben.

Man gruer seg på en måte, men egentlig er man mest gira og spent.

Hovedpersonen tar ihvertfall begivenheten med knusende ro.

Han ligger til lading, store gutten.

Og kjenner jeg han rett, tar han barnehagestart på samme måte som alt annet:

Rett på sak, ingenting å gruble på. 

Uti med oss!

 Det er godt noen vet hvor vi skal!

Ha en flott uke, med store og små begivenheter!

4 Et skinnende rent hjem...

Hjemme hos oss er det A L L T I D rent og pent.

Det blinker i nypussede vinduer, 

og hundene legger fra seg unødvendig pels i en tidsriktig kurv i stuen.

Skulle vi mot formodning ha skittent tøy, er vi raskt på pletten og vasker, stryker 

og bretter i fargekoordinerte stabler, før det plasseres i ryddige hyller.

Vel, ikke helt. Det er nok omtrent motsatt. 

En bra person har engang sagt at 

«det skal syns at det bor noen her». 

Og det er jeg H E L T sikker på at det gjør. 

Det syns at det bor flere her faktisk. 

Med og uten pels, bidrar vi alle til at det syns.

♥

Men selv om det ikke trenger å være prikkfritt hjemme hos oss, 

er det allikevel veldig stas når det er rent og ryddig. 

Og i det siste har vi fått uventet hjelp,
helt uoppfordret...

 

Vasking må til. Men vi trenger ikke like det.

 

Rydder i skap OG støvsuger. Verdens mest iherdige sjarmør.

 

 Hagearbeid, like morsomt på en regnværsdag. 

Legg merke til den firbente skjønningen som fotfølger 1-åringen sin. Overalt.

Heldigvis, til tross for det som virker å være et mystisk talent for husarbeid, 

nedarvet fra lenger ute i slekta, 

vet vår flinke lille virvelvind også å kose seg når jobben er gjort!

 

 Foran våre nyvaskede vinduer...

Ha en sånn passe ryddig uke! 

2 Like barn leker best...

...er det visst noe som heter.

Jeg har ikke tenkt over det så nøye før. 

Vår første hund Mac, en velkjent propell, er nå en rolig og omsorgsfull barnevakt. 

Han følger nøye med, passer på barnevogn og barneseng, og står opp når babycallen gir lyd fra seg.
Han venter tålmodig ved alle våre måltider, maser på alle andre enn minstemann...  

Små tær får G R U N D I G vask 

når anledningen byr seg,
responsen er klukkende trillelatter,
fra langt nede i magen og ut i hele rommet...

Idag gikk vi tur. I gata er det nok en liten 1-åring. På avstand så det nok ut som vår. 

Mac ville ikke hjem, kikket istedet langt etter den lille karen borti gata. Da vi kom inn, satt han seg foran vinduet og kikket. Så hørte han SIN lille venn fra andre etasje, og da var det greit. Alt var i orden, og han gikk og la seg rett inntil babycallen.
Der ligger han enda...

Lurer rett og slett på om de V I R K E L I G har funnet hverandre, 

de to propellene våre

♥

2 Broom...

Noen ganger får man vel bare ta et steg tilbake, og innse at man har gjort sin plikt på den «politiske korrekte leker»-bølgen, og slå seg til ro med at valget er tatt. Bamser, bøker og søte små saker får, per idag, vike for det som tydeligvis er det mest spennende i verden... 

G R E S S K L I P P E R E

Store, små, den i garasjen, naboens, den vi kjørte forbi istad, den vi hører men ikke ser - ALT annet er uaktuelt å fokusere på om noe av dette skulle dukke opp. 

SÅ ivrig, SÅ fokusert, og så i overkant seriøs som virvelvinden vår blir når det er gressklippere i området, det er morsomt å se. Og skulle du være i tvil om hva det er han mener, er han raskt på pletten med retningen, nydelig pekt ut med en lubben liten pekefinger, akkompagnert av en overdådig sjarmerende «brom-brom-brom». 

Godgutten

♥

 

0 Hverdagsmagi

Det er noen dager som bare ser triste og kjedelige ut når man våkner og titter ut vinduet...

Så viser det seg at det er helt andre ting som er i vente for denne dagen, enn sol og fint vær...

Plutselig, midt på dagen, var det plutselig tid for et øyeblikk, som varte så kort, men som vi har snakket så mye om... Lille virvelvinden vår, som soper gulv og vegger for ting på sin vei, tok sine første, selvstendige små skritt! Så flink, og så selvfølgelig. Enda bedre var det at jeg akkurat hadde tatt noen bilder av han i lyset fra vinduet, og hadde kameraet klart, stilt inn og kikket opp i akkurat rette øyeblikk... Som om han ventet på meg. Plutselig slipper han seg bare og tar verdens fineste små skritt.
Jeg ble helt målløs, og er så glad jeg fikk foreviget det.

Store flinke gutten vår!