...den ligger og lyser mot meg, lett henslengt i sovesofaen på datarommet. Den er rost opp i skyene av en entusiastisk dame med lilla øyeskygge og glittertopp, og er tiltenkt en rolle som reddende engel, hvis eneste jobb er å fullføre en oppgave jeg selv ikke har helt kontroll på: Å stramme inn magen, og løfte opp rompa. Jeg er litt usikker på om jeg noengang har tenkt på at stumpen min burde vært høyere opp, men jeg lar det stå til allikevel.
Anledningen er firmaets julebord, og jeg liker å tro at jeg er god på å planlegge, så allerede kvelden før, ti minutter før senteret stenger, er jeg på plass for årets strømpebukseinnkjøp... Den nevnte glittertoppdamen guider meg elegant gjennom jungelen av glossy-/semiglossy herligheter i varierende kulør, og jeg havner som vanlig på en spenstig sort semigloss med seriøs hold-in, på både mage og lår. For ikke å glemme rumpeløft. Blid og fornøyd tusler jeg ut av senteret, mens gitterne foran klesbutikkene smeller igjen rundt meg.
Vel hjemme ligger altså denne nyinnkjøpte vidundervaren foran meg, og det er tid for å teste ut julebordsantrekket. Etter å ha fundert litt på hva som er bak og frem på min 40 den Form up Tights, går jeg for en tilfeldig vei, og starter den nitidige jobben med å rulle opp en fot. Det har jeg kunnet siden jeg var liten, og har erfart at det er er best å gjøre det på den måten... 17. mai og svært dårlig tid har lært meg det - intet godt kommer ut av å ta på tynn strømpebukse i fortfart. So far so good, den ene foten blir tredd på, og den andre strømpebuksefoten får samme behandling - rullet opp til det bare er å stikke den andre foten inn. Det som nå utspiller seg, må være noe av det mest akrobatiske jeg har drevet med i nyere tid. I det strømpebuksen når knehøyde blir det tydelig for både meg og mine to storøyde Jack Russell Terriere at strømpebuksens hold-in-funksjon nå fungerer som en sperre for min intensjon - å få 82% Polyamide & 18% Elastane over magen, så jeg kan strammes og forhøyes! Jeg gir meg ikke så lett, og prøver å vide ut hold-in-helvete ved å reise meg opp, bevege meg sidelengs og gradvis trekke strømpebuksen over låra. Det er utenfor min fatteevne at en sånn strømpebukse kan rakne av en liten rift, når man ved påkledning utsetter den for såpass røff behandling uten at den viser noe tegn til å gi opp.
Nå har jeg ihvertfall, mot alle odds, fått den over låra, så da starter den svært lite erotiske rutinen jeg har for å få den til å sitte over bakenden. Her snakker vi knebøy og utfall som ville gjort enhver personlig trener stolt! Etter tre runder på gulvet med nevnte øvelser i kombinasjon med armveiving (ikke heving, det hadde jo bare sett rart ut), er jeg jammen i mål! Strømpebuksa sitter som klistra, og det eneste som gjenstår er å hente ned undertøyet som ihvertfall har fått seg et løft... Utslitt, men fornøyd konstaterer jeg at oppdraget er utført! På med resten av antrekket - klar for julebord... Sett bort i fra at jeg føler meg en anelse svimmel. Jeg mistenker at min gode venn hold-in har satt inn et ekstra støt over en viktig blodtilførsel, men tenker ikke noe mer på det. Det blir sikkert bedre når jeg skal ha den på meg mange timer i strekk.
To minutter senere har jeg vrengt av meg hele antrekket, og flyttet kroppen min over i en mer behagelig joggedress. Mens jeg rydder opp etter meg (det har en tendens til å se litt herjet ut etter en sånn prøverunde) faller blikket mitt ned på emballasjen som har rommet semigloss-vidunderet:
«Hold me, squeeze me. Sometimes nothing but perfect will do. These tights will hold your stomach and thighs and gently lift and squeeze your bottom. Voilà!»
En ting er sikkert - det var ingenting som var gently med det jeg nettopp gikk gjennom, og det var defintivt ingenting som var Voilà! Skviset derimot, føler jeg meg så abolutt!
God julebordssesong!
