Denne uka har rett og slett forsvunnet.
Barnehagestart.
Mandag morgen!
Ulltøy, votter, luer, navnelapper.
Planlegging & logistikk, hva har vi glemt?
Merkelige greier, plutselig har vi barnehagegutt.
Hvordan skjedde det liksom?
Ja, jeg vet åssen det skjedde, føles bare litt surreal akkurat nå ;)
Alle andre prosjekter har måtte vike.
Og imorgen er dagen her. Jeg gleder meg, og gruer meg litt.
Omtrent som når man skal presentere noe på skolen eller jobben.
Man gruer seg på en måte, men egentlig er man mest gira og spent.
Hovedpersonen tar ihvertfall begivenheten med knusende ro.
Han ligger til lading, store gutten.
Og kjenner jeg han rett, tar han barnehagestart på samme måte som alt annet:
Rett på sak, ingenting å gruble på.
Uti med oss!
Det er godt noen vet hvor vi skal!
Ha en flott uke, med store og små begivenheter!
