Viser innlegg med etiketten Mac. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mac. Vis alle innlegg

søndag 19. februar 2012

7 Om å snu noe negativt til positivt...

Jeg prøver alltid (vel ihvertfall nesten) å tenke positivt. 
Det er slettes ikke lett, men det lønner seg

Det betyr ikke at jeg alltid er i så vannvittig godt humør sånn i utgangspunktet, 
men det betyr at jeg bruker energi på å ikke la kjipe ting få lov til å ta over for alt det fine som skjer.
For det er så fort gjort, å la de 5 fine tingene som skjedde i dag gå i glemmeboka 
bare fordi 1 teit ting skjedde etterpå. 
Det samme gjelder for mennesker...

De siste dagene har vi rett og slett havnet oppi en gjeng med svært lite sympatiske folk,
i forbindelse med en veldig uhøytidelig og morsom konkurranse på Facebook.
Det er trist å se hvordan noen får seg til å anklage, snakke stygt om og rett og slett forsøke
å starte krangler for egen vinnings skyld. Jeg er nok _heldigvis_ bortskjemt med en herlig
vennekrets på Facebook og utrolig hyggelige bloggvenner her, så jeg blir veldig overrasket
når det dukker opp sånne folk. Det er viktig å huske på at alt man gjør og skriver på internett
faktisk blir der - du kan ikke angre deg og fjerne de stygge tingene du skrev.
Og du representerer ikke bare deg, du er kanskje også mamma, søster, kone & kollega.
Om min sønn bestemmer seg for å google meg om noen år, vil jeg ikke at det skal dukke opp
krangling og dårlig oppførsel, det er helt sikkert. Jeg mener ikke at man ikke kan ha sterke meninger og diskutere,
for det er bare flott, men hold deg for god til å skrive nedsettende om andre.

Det fine med sånne opplevelser, er at man virkelig ser at man har mange G O D E venner
& kjente som stiller opp, engasjerer seg og støtter opp - og da betyr det absolutt ingenting
med det som var kjipt i utgangspunktet ♥ Til og med folk man ikke kjenner, sender ut støttende meldinger
- herlige mennesker!
For det er heldigvis M A N G E folk som rett og slett er rake motsetningen til de som jeg møtte på,
og jeg velger å tro at vi er i flertall! 


Her jeg bor, i Porsgrunn, har vi enda et godt eksempel på folk som tar vare på andre.
Camilla K. Engebretsen driver et konsept som kalles Needy, som går ut på å bytte inn
barneklær du ikke trenger mer, inn i en større størrelse eller noe annet du trenger.
Det koster ingenting, du bytter det du vil, og du har også mulighet til å kjøpe noe
for en billig penge om det er større ting du trenger. Hun har diverse utstyr til utlån,
og gir også bort klær til veldedighet. Konseptet har vokst i det siste, og det er spennende å se
hvor mange som kan hjelpe hverandre via Needy. Fra å holde til i Camillas eget hjem,
har de for en tid siden fått lokale - og jeg tror det er planer om å utvide, så er du ikke herfra skal du ikke se bort i fra
at de dukker opp i nærheten av deg om ikke lenge! Siden det dukket opp diverse andre behov,
har det blitt opprettet flere grener av Needy med både møbler og fokus på dyr & miljø.

Det er rett og slett fokus på å
gjøre noe fint for andre

og hjelpe til der det trengs, det liker jeg!

Jeg har vært der to ganger selv, og fått med meg flere poser med kjempefint tøy,
og også fått levert fra meg det som min lille virvelvind har strekt seg ut av.
Vil du se hva det dreier seg om, ta en titt inne på Facebook-siden deres.
Utrolig flott konsept!

Det har ikke blitt laget så mye spennende i det virvelvindske hjem i det siste,
men i uken som kommer tenkte jeg å vise dere litt av det jeg har holdt på med på jobben,
og som er litt av grunnen til at det går noen dager mellom innleggene.
Stay tuned! Fin søndag til dere alle, håper dere er mette på boller & krem :D

PS: Vil du stemme på Mac i konkurransen om mest lojale venn, kan du gjøre det her:
♥MAC♥
  post signature

lørdag 11. februar 2012

8 Avsløring...

Siden jeg har vært en superkjip blogger om dagen, og latt bloggen gå for lut og kaldt vann 
(herlig uttrykk!) er det på sin plass at jeg kommer med noe spenstig for å gjøre det godt igjen. 

Dere husker kanskje at jeg mumlet noe om spennende prosjekter sånn helt i starten av året? 
Et av disse prosjektene er nå godt i gang, og jeg bobler over av iver! 
Jeg er nemlig så heldig å få mitt eget fotostudio! 
Hurra! 
Nå er jeg verken utdannet fotograf eller stinn av gryn 
(men tydeligvis full av nydelige tøyseuttrykk) 
men jeg har store planer om å bli enda flinkere i hobbyen min, foto. 


Jeg er så inspirert, gira og proppfull av idèer, og det er deilig å ha noe å se frem mot å lære. 
Det er nemlig sånn at jeg jobber daglig med noe av det jeg liker aller best, 
og får være kreativ med design og idèer, sosiale medier og alt mellom himmel og jord 
i reklamebransjen egentlig. Så når jeg er hjemme, er det på en måte litt kjedelig å holde på 
med det jeg gjør på jobb. Men foto, det er noe jeg bare leker meg med på fritiden!
I tillegg er jeg så heldig å få låne lokale av familie, og etter å ha kjøpt noen nye objektiver og studioutstyr,
er jeg snart klar for å leke & lære! Min snille mann holder på å pusse opp & male der,
mens jeg er opptatt med å være opptatt (puh).
Så fremover blir det litt mer fotofokus her tenker jeg. 

Når det er sagt, så har jeg kjøpt inn noe linstoff som jeg ser for meg skal brukes til en virvelvind-sakkosekk! 
Han har begynt å sitte i ro flere minutter av gangen, pluss at han elsker å herje og hoppe i møbler, 
så da er vel en sakkosekk ekstra gøy tenker jeg. 
Det er flere oppskrifter der ute, men har du en du vet er bra
samtidig som den er grei å forstå? 
Legg gjerne igjen link til meg i kommentarfeltet! 

Til slutt må jeg bare minne om at vi har en tøff terrier med 
i Mills sin kaviarkonkurranse:
han ligger på 2. plass med to uker igjen av konkurransen! 
Superstas om du vil stemme på han, går an med en stemme om dagen: 

Ha en nydelig helg!  
    post signature

tirsdag 24. januar 2012

8 På tube & tapet...

Før vi fikk barn var det bare bilder av en hund i stua vår. 
Et par av oss selv kanskje, men for det meste var det en hjertesmeltende herremann 
på fire bein som var i glass og ramme. Etter vi fikk lille virvelvind, har jeg tatt enormt mange 
bilder av han, men de er stort sett havnet på veggene hos nær familie. 
Så nå satte jeg i gang med den herlige jobben med å sortere ut favorittbilder, 
fra den nurkete begynnelsen til den spinnville propellen han er i dag, 
for å få han opp på veggene her hjemme også. 

Jeg har printet ut de beste øyeblikkene på fotopapir, og satt i rammer fra IKEA. 
Jeg liker disse rammene best uten passpartoutet som følger med, så disse tok jeg ut. 
Så nå satt jeg igjen med en haug ubrukte papp-passpartouter 
(oi, prøv å si det mange ganger etter hverandre ;) 
 Det er synd å kaste sånt, så jeg rotet litt i papirhaugen min, 
og fant frem dekorarkene fra Søstrene Grene. Tilfeldigvis snublet jeg over 
en neglisert gjeng med fingerdukker jeg rasket med meg fra IKEA for en liten stund siden, 
og fant ut at de fortjente bedre eksponering enn en mørk skuff. Noen få klipp og litt lim, 
10 minutter senere var det dyrehage på veggen! 
Jeg skal finne en fin tape å henge de opp 
rommet til minstemann med.


Men selv om fokuset ofte havner på lille virvelvind, er de firbente fremdeles 
en viktig del av familien og hverdagen. Uforbeholden glede og iver etter å være sammen 
med oss, alltid tilstede og proppfulle av sjarm og tilstedeværelse. De fortjener litt fokus, 
og derfor er Mac`n vår nominert til verdens beste venn 
på Mills sin jubileumskonkurranse på Facebook. 

Vinneren får 160 tuber Mills kaviar med 
navnet sitt på - altså Macs kaviar!
Morsom premie! 
Han ligger på 2. plass akkurat nå, 
så jeg blir veldig glad om du vil stemme på gutten vår. 
Man kan stemme hver dag, og alle stemmer mottas med stor takk!

Link til Facebook-siden til Mills:

Ønsker dere en flott kveld, med & uten dyr!

post signature

mandag 5. desember 2011

7 Ventetid...

...kan være så mangt. 
Jeg ventet i 9,5 måned på en fabelaktig liten babygutt. 
Det var lenge, men verdt det. Og ventetiden ble kortet ned av undersøkelser, 
små hint om hva som ventet på rare & fine ultralydbilder, og ivrige spark når vi kom så langt.
Jeg visste omtrent hvor lang tid jeg måtte vente. 
Jeg ble utålmodig allikevel. 

Er det sånn det føles for denne karen? Han heter Mac, og trener lydighet. 
To ganger, hver dag, venter han. I spenning. Han venter på det magiske ordet. 
Det danner seg en stadig større sikledråpe på haka hans mens han venter. 
Han ligger helt stille. Og venter... 


V Æ R S Å G O D
En konsentrert stund blir avløst av et lynraskt stup frem til skåla. 
Skåla med mat, nøye oppmålt, likt hver eneste dag. 
Fornøyd jafser han i seg maten sin, 
og verden kunne ikke vært et lysere sted! 

Den som venter på noe godt, 
venter definitivt ikke forgjeves. 

Dette er mitt bidrag i Øyeblikks fotokonkurranse, 
med tema ventetid. Klikk på logoen for å se flere fine bidrag.


      post signature

tirsdag 30. august 2011

2 Like barn leker best...

...er det visst noe som heter.
Jeg har ikke tenkt over det så nøye før. 
Vår første hund Mac, en velkjent propell, er nå en rolig og omsorgsfull barnevakt. 
Han følger nøye med, passer på barnevogn og barneseng, og står opp når babycallen gir lyd fra seg.
Han venter tålmodig ved alle våre måltider, maser på alle andre enn minstemann...  

Små tær får G R U N D I G vask 
når anledningen byr seg,
responsen er klukkende trillelatter,
fra langt nede i magen og ut i hele rommet...


Idag gikk vi tur. I gata er det nok en liten 1-åring. På avstand så det nok ut som vår. 
Mac ville ikke hjem, kikket istedet langt etter den lille karen borti gata. Da vi kom inn, satt han seg foran vinduet og kikket. Så hørte han SIN lille venn fra andre etasje, og da var det greit. Alt var i orden, og han gikk og la seg rett inntil babycallen.
Der ligger han enda...

Lurer rett og slett på om de V I R K E L I G har funnet hverandre, 
de to propellene våre

post signature