...er det visst noe som heter.
Jeg har ikke tenkt over det så nøye før.
Vår første hund Mac, en velkjent propell, er nå en rolig og omsorgsfull barnevakt.
Han følger nøye med, passer på barnevogn og barneseng, og står opp når babycallen gir lyd fra seg.
Han venter tålmodig ved alle våre måltider, maser på alle andre enn minstemann...
Han venter tålmodig ved alle våre måltider, maser på alle andre enn minstemann...
Små tær får G R U N D I G vask
når anledningen byr seg,
responsen er klukkende trillelatter,
fra langt nede i magen og ut i hele rommet...
responsen er klukkende trillelatter,
fra langt nede i magen og ut i hele rommet...
Idag gikk vi tur. I gata er det nok en liten 1-åring. På avstand så det nok ut som vår.
Mac ville ikke hjem, kikket istedet langt etter den lille karen borti gata. Da vi kom inn, satt han seg foran vinduet og kikket. Så hørte han SIN lille venn fra andre etasje, og da var det greit. Alt var i orden, og han gikk og la seg rett inntil babycallen.
Der ligger han enda...
Der ligger han enda...
Lurer rett og slett på om de V I R K E L I G har funnet hverandre,
de to propellene våre
♥
2 kommentarer:
Heisann! Tok turen innom deg etter jeg så du hadde lagt deg til som følger hos meg. Tusen takk, det er alltid så hyggelig med følgere. :-)
Nå har jeg tittet litt her inne, og du tar så nydelige bilder! La meg til som følger. Vi ses i bloggland! :-)
Tove/ miss moon
Hei Tove :D
Du har en kjempeflott blogg, masse inspirasjon å finne der. Tusen takk for det, så koselig at du vil følge meg!
Vi sees ja :)
Kjersti
Legg inn en kommentar